Arbeidsminnet er den delen av hukommelsen som har som hovedoppgave å bearbeide ny informasjon. For å lære barna noe nytt må dere samarbeide med arbeidsminnet hos barna. Vi vil tro dere lærte nokså lite om dette på lærerskolen. Det er i grunnen veldig synd, for hvilken annen arbeidsgruppe jobber mer direkte med hjernen enn dere.
Inngangen til Skattkisten - hukommelsen vår - er begrenset. Vi kan kalle arbeidsminnet en arbeidsbenk når vi snakker med barna. Det er viktig å fortelle at den bare kan tanke på få ting av gangen.
Arbeidsminne er alles evne til å bearbeide og lagre informasjon. Det viktigste å huske som lærer er at arbeidsminnet er svært begrenset og bare kan jobbe med noen få ting av gangen. Med barna kan vi gjerne snakke om at de har en arbeidsbenk i hjernen til det som skal jobbes med akkurat nå og at den fort blir full. Da må vi rydde plass til nye ting før vi kan lære mer eller noe annet.
Så hva betyr arbeidsminne i praksis? Tenk deg at du står i klasserommet. Du underviser elevene for eksempel om pluss og minus. Arbeidsminnet handler om hva den enkelte elev klarer å holde i tankene akkurat her og nå om det stoffet som du presenterer akkurat her og nå. Arbeidsminnet er altså det du kan tenke på helt samtidig. Er tankene på friminuttet eller noe som skjer hjemme er det ikke automatisk plass til pluss og minus. Du kan tenke på informasjonen på arbeidsbenken som små post-it-lapper. Hvis du ber barna regne ut “42 - 20 + 4”har du fem lapper (42, minus, 20, pluss og 4). Generelt kan vi si at hjernen klarer omtrent 7 post-it-lapper av gangen, noen ganger færre og noen ganger flere.
Det er individuelt hvor godt arbeidsminne den enkelte har. Det er ikke nødvendigvis et mål å ha kjennskap til alle dine elevers arbeidsminnekapasitet. Men kunnskap om arbeidsminnet er viktig med tanke på hvordan du tilpasser undervisningen til den enkelte. Kanskje du nå kan vurdere hvilke elever som sannsynligvis har høyt arbeidsminne og hvem som har lavere. Sammensetningen i klassen kan gi deg noen indikasjoner på hvor raskt du bør undervise, hvor mye av gangen, hvor lenge du holder på med et tema, hvor ofte du repeterer, hvilken rekkefølge du lærer bort i, om du bruker visuell støtte som tavle eller film. Du kan eksperimentere med disse elementene for å finne den kombinasjonen som gir best læring i akkurat din elevgruppe.
Et dårlig arbeidsminne blir fort en flaskehals for læring. Det er verdt å merke seg at arbeidsminnet er mer begrenset for de som har ADHD, lærevansker, dysleksi og språkvansker. Har du elever som sliter med å samle tankene er det ekstra viktig å stoppe opp oftere. Du kan bruke Tenkepausene i Hjernelæring, alle hjerner har godt av en tenkepause. Du kan også sjekke ut hvem av elevene fikk med seg hva, hvem som trenger mer tid, mer repetisjon, kanskje få stoffet presentert i mindre bolker eller ha det synlig på tavlen over lengre tid. Disse tingene er helt sikkert noe du allerede er oppmerksom på. Når du jobber systematisk med dette vil tilretteleggingen for alle elever øke og med kunnskap om arbeidsminnet i bakhodet vil det kanskje oppleves mer meningsfullt.
Det er også en god ting å snakke med barna om dette. Mange barn kan oppleve det frustrerende å ikke få med seg ting, og vet ikke hvorfor det er sånn. Da er det lett å konkludere at man er dum eller ikke får til. Dette er ikke tilfellet, det er ingenting galt med intelligensen per se. Dette er også nyttig å vite for dem som har god kapasitet og som synes andre er trege, eller dem som synes alt er spennende og dermed ikke har like lett for å fokusere. Nedenfor beskriver vi hvordan du kan gå frem for å snakke om dette i klasserommet. Du må gjerne tilpasse slik at du kan snakke med barna hjemme også.
Vi håper det nå blir lettere å vurdere når arbeidsminnet er fullt og du kan legge opp undervisningen slik at arbeidsminnet har sjans til å følge med i svingene.
Jobb med barna
1. Fortell barna litt om arbeidsbenken i hjernen
Vokteren som passer på at du er trygg,
Den kloke som hjelper deg å ta gode valg,
Speideren som hjelper deg med å få det som er godt for deg.
Skattekisten som lagrer det som er viktig så du kan bruke det igjen
Inni hjernen din har du et område som vi gjerne kaller arbeidsbenken. På arbeidsbenken finnes det som du tenker på akkurat nå. Arbeidsbenken er der hjernen legger ny informasjon vi skal lære. Eneste problemet er at arbeidsbenken er ganske liten, hjernen klarer ikke tenke på så mye om gangen. Så om du skal lære om noe nytt i matte og arbeidsbenken er full av hva du vil gjøre i friminuttet må du rydde plass så du kan lære matten. Å puste dypt i magen er en god å rydde arbeidsbenken på, pust hjelper hjernen å rydde vekk og la deg velge hva du skal tenke på. Øver du deg går det enklere, men det er ikke alltid så lett å rydde arbeidsbenken. Spesielt ikke om Vokteren er redd for noe, eller Speideren oppdager noe den VIL ha.
Arbeidsbenken er en slags inngangsport til Skattkisten, der vi lagrer all erfaring og kunnskap. Skattkisten er uendelig og du kan lære deg utrolig mye, nesten hva som helst om du bruker tid på å lære. Bare husk at arbeidsbenken bare har plass til noen få ting av gangen og at du må finne gode måter for deg å rydde plass til det som skal læres. Da blir det enklere å lære. Visste du for eksempel at om du skal regne ut 42 - 20 + 4 så har arbeidsbenken hele fem ting fremme! Da begynner det å bli fullt, så om du tenker på friminutt samtidig begynner arbeidsbenken å bli full og det blir vanskeligere å lære.
2. Modern times med Charlie Chaplin
I 1936, for nesten 100 år siden, var det en veldig populær skuespiller som het Charlie Chaplin. De snakket ikke på film den gang, de klarte ikke lagre den. Er ikke det rart? Vi skal se et minutt der Charlie jobber på fabrikk med å skru fast skruer. Som dere ser går det i ball med en gang han gjør noe annet enn å fokusere på å skru, akkurat sånn er det med arbeidsminnet også!
Se filmen fra start og i ca 1 minutt.
3. Hvordan er din arbeidsbenk?
Når var din arbeidsbenk sist full og du merket det var vanskelig å tenke på det du skulle lære?
Hva gjorde du for å få plass til det du ønsket å tenke på?
Hvordan tror du det er best å øve på å holde tankene på det du skal lære?
Hvordan kan en lærer eller annen voksen hjelpe deg?
Vi skal gjøre et lite eksperiment for å vise hvor lite arbeidsminnet klarer å tenke på av gangen. Vi er nokså like, selvom det er forskjell på hvor stor arbeidsbenken er hos folk. Alle kan lære like mye, man må bare få ny informasjon i passe store bolker.
4. Bevis for at arbeidsbenken ikke er så stor
Jeg skal si tall og dere skal repetere etter meg: 1-5-3.
Nå skal vi øke antall tall (øk ett av gangen). Legg merke til når det begynner å bli vanskelig: 1-5-3-6-2-8-4-7-9-1-2. De fleste av oss klarer ikke mer enn 5-7 tall av gangen, noen ganger mindre og noen ganger flere.
Nå skal vi gjøre det enda vanskeligere. Jeg sier tall og dere skal si det baklengs til meg. 5-6-2 (svaret er 2-6-5)
Vi prøver med flere tall (øk med ett tall av gangen9 Hvor mange klarer vi nå? 4-1-3-7-5-8-9-2
Var det forskjell? Hvordan føltes det når det butter?
Egenrefleksjon voksne
Tenk gjennom dine egne erfaringer med en begrenset arbeidsbenk. Når merker du at det er vanskelig å konsentrere? Er det mangel på mat, søvn, ro som gjør mest utslag?
Når du skal jobbe med barns læring er det nyttig å avdekke grovt hvor barna er på arbeidsminnekapasitet. Trinn 4 ovenfor er fint for dette. Husk bare å presisere at det ikke finnes god og dårlig, og at vi alle kan lære det samme - vi trenger kanskje bare å finne passende størrelser av gangen og ta pauser innimellom. Tenk gjennom hvilke elementer du kan teste med neste gang du skal lære bort noe. Bevissthet er første steg i å kunne tilpasse seg arbeidsminnets begrensninger.
Hjelp oss å hjelpe
Lik oss veldig gjerne på Facebook eller LinkedIn. Da får du enklere tak på tipsene vi legger ut og vi får hjelp til å spre det gode ord. To fluer i ett smekk!
Eller du kan få tipsene i innboksen din om du melder deg på mailinglisten vår
Når vi snakker om Skattkisten, er det naturlig å tenke at denne representerer langtidshukommelsen vår. Men hvordan fungerer egentlig Skattkisten? Hvordan kommer egentlig ting vi lærer oss til Skattkisten? Minner og følelser spiller en viktig rolle i hvordan langtidshukommelsen virker.