Sånn er det ofte når vi lærer noe nytt. Det glemmes. Vi kan ofte lese om hukommelse; hvordan styrke hukommelse, hvordan den svikter og når den fungerer best. Egentlig burde vi ikke snakke om hukommelse, men om glemsel. Tenk deg tilbake til da du var student. Du hadde vært på forelesning, lærte noe nytt du synes var spennende og interessant. Dagen etter merket du at nesten alt var glemt? Eller kanskje har du lagt merke til at du har lært bort noe til elevene som de husker minimalt av dagen etter? Hvorfor er det sånn? Det handler om hjernen og at den i stor grad glemmer.
På slutten av 1800-tallet forsket den tyske psykologen Hermann Ebbinghaus systematisk på hukommelse. Med det fikk han også stor forståelse for glemsel, og utviklet det som i dag kalles glemselskurven. Glemselkurven viser hvordan hjernen glemmer over tid, at det vi lærer stort sett forsvinner. Kurven viser at vi glemmer raskest i løpet av de første 20 minuttene til et par timer etter at vi har lært noe nytt. OG at glemselen først avtar etter ett til to døgn, etter at vi har lært noe nytt. Det vi husker etter ett døgn har vi dermed lagret godt i hukommelsen. Det meste går derimot i glemmeboken. Glemselskurven ligner på en hoppbakke (assosiasjoner gjør det enklere for deg å huske formen på kurven). Det starter bratt, så flater den ut. Så det er veldig vanlig at vi glemmer utrolig raskt. Og det er viktig at vi vet det.
Så hva betyr dette egentlig? At vi er dømt til å glemme det meste vi lærer? At barna heller ikke kan forventes å lære noe særlig? Neida, det finnes heldigvis mange teknikker for å hjelpe hjernen å huske. Vi skal dele mange av dem med deg, og ikke minst vise hvordan du kan bruke denne kunnskapen i klasserommet og som forelder.
I Hjernelæring snakker vi til barna om Skattkisten. Det er her vi lagrer alt av erfaringer og kunnskap. En av de mest sentrale teknikkene for å legge mest mulig i Skattkisten er repetisjon. Dette er sikkert kjent stoff, men nå vet du også hvorfor det er sånn. Å bruke repetisjon i klasserommet og etter skoledagen gir ekstra mening når man har kunnskap om hjernen og glemsel. Det er den første repetisjonen som er den aller viktigste, altså innen et par timer. Det kan derfor være lurt å systematisk repetere stoffet dere har gått gjennom hver time, når timen nærmer seg slutten.
RÅD: repeter, repeter, repeter - helst på flere måter
Lær bort små bolker nytt stoff om gangen.
Repeter raskt rett etter at du har lært elevene noe nytt, gjerne som en oppsummering.
Legg inn repetisjon innen ett til to døgn, kanskje i leksene eller skoledagen etter?
For å få stoffet til å sette seg skikkelig legg inn repetisjon etter en uke, etter en måned og etter seks måneder.
Lag plakater, veggavis etc og heng opp. Legg inn tid til at elevene går rundt og leser og repeterer for seg selv. Det skal ikke mange minuttene til.
Lær elevene om glemselskurven. Det er lettere å repetere når man vet hva som skjer i hjernen.
Referer til Skattkisten. At Skattkisten er uendelig, men at den glemmer fort om vi ikke repeterer og finner måter å hjelpe den å huske over tid. Jo mer vi lagrer i Skattkisten, jo mer kunnskap kan vi hente ut når hovedprosessene Speideren (belønningssystemet), Den kloke (eksekutive funksjoner) og Vokteren (flukt- og fryktresponsen) lurer på hva som er smartest å gjøre nå.
Det er selvsagt mange andre faktorer som spiller inn på hukommelse. Disse skal vi komme tilbake til. Er det noe spesielt du ønsker å vite mer om så legg gjerne igjen en kommentar under. Vi er klare for å dele, så om du vil ha tipsene rett inn i innboksen så meld deg på listen.
Du kan lese mer om læring og hukommelse hos forskning.no Hvorfor husker vi ikke det vi lærer på skolen?
Hjelp oss å hjelpe
Lik oss veldig gjerne på Facebook eller LinkedIn. Da får du enklere tak på tipsene vi legger ut og vi får hjelp til å spre det gode ord. To fluer i ett smekk!
Eller du kan få tipsene i innboksen din om du melder deg på mailinglisten vår.
