Vår evne til å se oss selv og andre forsvinner når vi er i store følelser; det kan gjelde både voksne og barn. Du merker kanskje at du kommer i ubalanse og kommunikasjon blir vanskelig; voldsom eller ordknapp. Det samme skjer med barn, bare i enda større grad. Løsningen er aldri å skyve vekk følelsene. Løsningen er å lære seg å skille mellom følelsen, som forteller oss hva vi trenger, og handlingen følelsen trigger. Når vi klarer å hjelpe barna med dette kan de også endre handlingen og oppførselen.
Forskjellen på barn og voksne er at vi voksne har en mer moden hjerne og dermed bedre tilgang på verktøy som fungerer for oss, vi har rett og slett større evne til å velge handling. For å hjelpe barna å gjøre det samme, å være deres hjelpehjerne, har vi har tidligere introdusert trafikklysmodellen i Hjernelæring. Vi ser at modellen fungerer som en påminnelse om hvordan du kan være barnets hjelpehjerne når store følelser oppstår. Den fungerer også som en hjelp for barnet slik at de kan forstå og si hvor på skalaen de er, ikke minst hjelpe dem å akseptere at det er normalt å ikke klare å tenke eller lære på rødt og gult nivå.
Modellen vår speiler i stor grad teoriene om toleransevinduet, eller læringsvinduet, vårt. For vi som voksne må huske at det er kun innen læringsvinduet faglig og sosial læring skjer, utenfor vil læringen ikke sitte. Grunnen til at vi bruker trafikklyset er at dette er enklere for barna å forstå. Du kan lese mer i vårt tidligere blogginnlegg om dette.
Når barnet altså nærmer seg grønt nivå eller har kommet frem kan dere sammen gjøre en jobb for å forstå hvordan barnets atferd kan virke inn på andre. Dere kan for eksempel ta utgangspunkt i at når noen går vekk midt i en krangel, fordi det er nokså vanlig strategi når følelser vokser seg store. Hva skjer når barnet går? For den som går kan det være en “overlevelsesstrategi”, mens den som står igjen kan føle seg avvist.
Avlære automatiske mønstre
Å gjenkjenne begge sider av situasjonen er starten på å se hvordan vår atferd ofte er automatisert siden den reflekterer våre relasjonserfaringer, det vil si det vi har lært gjennom tidligere samvær. Først når vi er på grønt lys kan vi få tilgang til denne koblingen. Gjennom nysgjerrig utforskning vil vi kunne øve på å avlære automatiserte atferds/handlingsmønstre som setter begrensninger for oss eller skaper støy i relasjonen til andre. Dette er en krevende øvelse og en livslang prosess.
Men barn flest klarer ikke dette alene, hjernen deres er ikke moden nok enda. For å se andres situasjon og klare å velge noe annet enn det automatiserte er de avhengig av en voksen hjelpehjerne slik at Vokteren, Speideren og Den Kloke gjenvinner balanse. Å være en hjelpehjerne er å ta grep om fortellingen og gradvis utforske med barnet, når de er på grønt, hva som er forskjellen på en følelse og handling/atferd. Det er viktig å ønske følelser velkommen! Å stenge av, gjemme bort eller avvise egne følelser kan gjøre at en person kan oppleves følelsesmessig avstumpet og dette blir strevsomt for personen selv og andre rundt.
Det er et par ting det er greit å være oppmerksom på når man skal inn i rollen som hjelpehjerne for et barn som trenger å jobbe med forskjellen mellom følelse og handling som et ledd i å se andre ståsted.
Emosjonell smitte
Det kan skje en emosjonell smitte når noen er i store følelser, for vi følger ofte hverandres intensitet og følelsene eskalerer dermed. Følelsene våre kan altså bli mer voldsomme som en reaksjon på den andres atferd. Det er nettopp derfor at vi voksne må strebe etter å beholde roen når barnet er aktivert, og at vi blir hos barnet så langt det er mulig, eventuelt får barnet med oss tilbake i klasserommet. Som hjelpehjerne kan du vise barna at det er mulig å bevare roen og kontakten mellom dere, og dette er superviktig for at barnet skal føle seg sett.
Språket ditt betyr noe
En måte å lære bort om dette skillet å være bevisst på hvordan vi bruker språket vårt. Sier du “jeg/du blir/er så sint” definerer du ofte personen det er snakk om og endring virker vanskelig. Sier du derimot “jeg/du kjenner på sinne” åpner du heller opp for at dette barnet står i er noe midlertidig og at de godt kan komme andre følelser.
Hva betyr en følelse?
Vi skrev for noen uker siden om hvordan man skal møte barnets følelser når de er på rødt lys, men hvorfor er det viktig? Når vi kjenner på sterke følelser som når Vokteren blir veldig redd eller Speideren bare VIL ha noe så signaliserer det at barnet har noen udekkede behov. Vi må derfor være nysgjerrig på intensjonen bak barnets atferd. Husk at barn gjør så godt de kan! Ved å forstå behovet, eller barnets intensjon, er det lettere å akseptere følelsen og sammen med barnet finne alternativ handling.
La oss se på et eksempel på hvordan du kan tenke
Atferd/handling: Et barn slår et annet
Vanlig voksenreaksjon: ikke slå! Det er ikke lov, nå ble Per lei seg.
Se heller etter den ubevisste intensjon for handlingen
- jeg må føle meg trygg
- jeg må beskytte meg
- jeg er truet
- jeg må vise meg stor og sterkHvilken følelse kan være tilstede?
- Utrygghet
- Redsel
- Skremt
- Trist
- SåretHvilke ord kan jeg bruke for å beskrive uten å definere
- nå så det ut som sinnet ditt løp avgårde med deg?
- er du sint, akkurat nå?
- du kjenner kanskje på sinne?
Så kan du prate med barnet på grønt lys
Store følelser blir ofte impulsive. Husk, følelsen er bra, handlingene må reguleres. Dersom barnet selv har vansker på å sette ord på følelser og behov/intensjon kan du komme med alternativer, som tenkt ovenfor. Det er ofte lurt å komme med forslag som et spørsmål.
Hvis du har introdusert alternative handlinger tidligere kan du minne barnet på dette om det er på gult nivå, ned mot grønt.
- Tell til 10 baklengs
- Trekk pusten i magen
- Ta kaldt vann i ansiktet
- Sette ord på følelsene og det som skjer inni deg
Nyttig å bli klar over dine egne automatiske handlinger
Gjør denne øvelsen på deg selv ved å se for deg eller skriv ned en situasjon hvor du kjente på store følelser.
Beskriv situasjonen kort
Hva var følelsen(e)
Hva gjorde du/handling
Hva var intensjonen bak handlingen
Ser du at dine handlinger reflekterer automatiserte mønstre hos deg? Hvordan baserer de seg på relasjonserfaringer du har?
Barnets handlinger vil alltid være mer umodne enn dine, så vær nysgjerrig på hva som ligger bak. Da har du en god start på å være barnets hjelpehjerne.
Psykologi for lærere - hvordan være barnets hjelpehjerne
Psykologi er vitenskapen om hva vi gjør og hvorfor. Vi har valgt ut den viktigste kunnskapen så du som voksen evner å støtte barna i deres utvikling; å være deres hjelpehjerne, som vi sier i Hjernelæring.
Ministudiet består av syv moduler du kan ta sammen eller hver for seg. Hver modul består av flere korte videoer med konkrete tips, gode forklaringer av det faglige og verktøy tilpasset en travel hverdag. Hvert kurs på 75-120 min. Se når det passer.
Hjelp oss å hjelpe
Lik oss veldig gjerne på Facebook eller LinkedIn. Da får du enklere tak på tipsene vi legger ut og vi får hjelp til å spre det gode ord. To fluer i ett smekk!
Eller du kan få tipsene i innboksen din om du melder deg på mailinglisten vår
