Hei og takk for oppmerksomheten de siste ukene, det er gøy å følge med på at folk leser. Det blir jeg glad av. Lurer en del på hva som skal til for at vi faktisk tar en diskusjon, det er jo ikke like enkelt på nett. Må jeg være mer spiss, for å provosere? Det ligger ikke helt i min natur :) Kanskje vi må kjenne hverandre bedre, først. Hvordan gjør vi det, da? Mens vi undrer videre, her er ukens utvalgte refleksjoner.
Uke 4, 2023
Vokteren er flukt- og fryktsystemet
Den kloke er tenkehjernen
Speideren er belønningssystemet
Skattekisten er minnet
Du kan mer enn du tror
Kristin Clemet undrer “Kan mer hjelp og en ekstra time i matte og naturfag føre til at elevene, eller i hvert fall mange av dem, tar mer ansvar og opplever mestring og læringsglede? Eller vil det bare føre til mer press og stress og mindre motivasjon?”. I mitt hode finnes det kanskje et element som er relevant uansett hvilken side man heller til - alle barn og unge har godt av å øve seg på å tåle den motstanden livet presenterer, det gjør godt for mestringsfølelsen.
Alle gjør dårlige ting. Men de beste folkene gjør noe med det.
Dette var setningen jeg bet meg merke i, der Ingeborg Senneset samlet folks nyttårsforsetter. Det er noe med evnen til å innse sine dårlige sider og klare å gjøre noe med det. Det fine er jo at jo tidligere man begynner å øve, jo mindre lurer jeg på om vi kobler våre feil til følelsen av å være feil. Vi får rett og slett trent på å feile, helt fra vi er små. Det blir bare en viktig læringsarena og en viktig del av livet.
Norge i dag, del 4 den 24. januar
Spennende forsøk i Sykkylven der lærere blir evaluert etter hver time. Ser noen utfordringer, men burde lærere være villige til å få tilbakemelding på hvordan dagen har vært for elevene, hver dag? Ville jo bli enklere å plukke opp dem som sliter og ikke minst være utrolig verdifullt for å finne de måtene akkurat disse elevene trenger å koble seg opp til meg som lærer. Kunne det funka?
Verdens sykeste land
Jeg er så enig i at vi må drive med forebygging! Og så stusser jeg samtidig på at legene som skriver dette ikke tar inn over seg den mentale helsen til barn og unge. Er det ikke like viktig å forebygge mental uhelse? Denne koster jo samfunnet mer enn alle krefttilfeller til sammen. Jeg synes nå det er på tide å se fysisk og mental helse som to sider av samme sak, umulig å skille fra hverandre.
Ungdom uten trening i det sosiale går på en smell
Det var utrolig kjipt å lese om ungdommen i Sarpsborg som kom i slåsskamp på skolen og lærere som heltemodig gikk mellom. Vi må nok ta inn over oss at tre års opphold i å trene på sosiale relasjoner tar tid å reparerer. Vi må virkelig gjøre en ekstra innsats for disse ungdommene - de er jo ikke fæle folk. Jeg håper vi klarer å se dem og gi dem veiledning og mestring i det sosiale samspillet. Ingen ønsker å være en pøbel, det er jeg nå ganske sikker på.
Sammen om å få ned skjermbruken
Ja, denne samtalen har jo blusset opp igjen. Også i foreldregruppene til mine barn. Vi strever med å finne formen, vel vitende om at det sosiale er viktig og at sosiale medier er laget for å overstyre alle gode intensjoner vi har om å heller lese en bok og være sammen med andre. Kanskje er det på tide å ta røykedebatten - skal det finnes skjermfrie soner bestemt av staten?
