Følelsestrening

Vasili får ikke være med

Vi trener følelser ved å lese om Vasili som ikke får være med å leke har´n. Har det skjedd deg, også?

 
 

1.

Dette starter du timen med

Tid: 5 minutter

 

a) Skriv målet på tavlen

1. trinn
Jeg kjenner igjen følelsene mine

2. trinn
Jeg vet sammenhengen mellom kropp og følelser

3. trinn
Jeg forstår tankers påvirkning på følelser

4. trinn
Jeg vet hva som setter i gang følelser og hvordan gjør jeg noe som hjelper

 

b) Velg en start

Å skape fokus med pust

 

Å få energi med musikk

Vil dere lære dere hele teksten?

 

c) Si noe sånt som…
“I dag skal vi høre en fortelling om Vasili som ikke får være med å leke har´n. Noe sånt har kanskje skjedd med dere også. Vi skal finne ut mer om hva som skjer i hjernen og hva vi kan øve oss på når noen sier nei.”

 
 

2.

Les og utforsk fortellingen

Tid: ca 15 min

Lest den før? Lag en konkurranse: hvor mye husker vi fra i fjor

Klikk på artikkelen for å åpne i fullskjerm, ESC for å lukke igjen.

3.

Valgfrie oppgaver, eksperimenter og leker

Tid: ca 25 min

Disse aktivitetene er alderstilpasset og gir barna flere måter å huske kunnskapen på.

1. trinn

 

    • Hvilke følelser kjenner Vasili? Her kan det være flere følelser.

    • Hva tror dere disse følelsene får Vasili til å kjenne inne i kroppen sin?

    • Hva kan Vasili gjøre for at følelsene skal bli snillere/mindre vonde?

  • Les gjennom punktene før dere gjør denne oppgaven sammen som klasse.

    1. Finn frem følelseskortene.

    2. Legg følelseskortet GLAD på pulten foran deg. Det er det eneste som skal ligge fremme på pulten.

    3. Se på kortet og les GLAD høyt sammen 10 ganger.

    4. Tenk på en situasjon hvor du var skikkelig glad.

    5. Lukk øynene. De skal være lukket resten av øvelsen.

    6. Tenk på kroppen din. Se på kroppen din i tankene dine/inne i hodet.

    7. Hold øynene lukket.

    8. Læreren sier steder i kroppen høyt og ber elevene rekke opp en finger når de tror det er der de kjenner følelsen glad.

  • Nå skal dere kjenne etter hvordan følelsen glad kjennes. Det er lettere å finne ut hvordan den kjennes hvis dere først vet hvor følelsen kjennes. Snakk litt om forskjellen.

    Her er noen ord til inspirasjon:

    - Kiler
    - Dunker
    - Varmer
    - Klør
    - Brenner
    - Svir
    - Løper løpsk
    - Dirrer
    - Skjelver
    - Suger
    - Stikker

    Bruk ordene, eller dine egne ord, sammen med hvor på kroppen glede føles, til å beskrive hvordan det føles å være glad.

 

Du trenger:

 

2. trinn

 

    • Hvilke følelser kjenner Vasili? Her kan det være flere følelser.

    • Hva tror dere disse følelsene får Vasili til å kjenne inne i kroppen sin?

    • Hva kan Vasili gjøre for at følelsene skal bli snillere/mindre vonde?

  • Se på arket Hva kan jeg gjøre for at en følelse skal bli svakere.

    Gå gjennom punktene med en læringspartner eller en gruppe

    • Har noen prøvd noe av dette når man har kjent sinne, redsel eller tristhet?

    • Vet dere om noen andre som har prøvd det?

    Dette er ting som kan gjøre en vond følelse mindre vond. Og det virker bedre jo mer du øver deg :)

 

 

3. trinn

 

    • Hva hadde skjedd om Vasili klarte å si fra selv?

    • Hvilke tanker stopper Vasili fra å si noe?

    • Hvordan kan Vasili øve seg på å spørre?

    • Hvilke tanker kan hjelpe Vasili?

    • Hvordan hjalp Vilde til?

    • Hva tenkte Vilde, tror du?

    • Kan du huske noe lignende som har skjedd deg?

    • Hvem ligner du mest på?

    • Hvilke tanker hadde du da?

    • Hjalp tankene deg eller hjalp de deg ikke?

  • Del teksten om selvsnakk

    Alle mennesker, små og store, må gjøre noe de gruer seg til. Da er det lett å få hemmetanker. Da snakker man til seg selv på en måte som ikke hjelper, men bare får de vonde følelsene til å bli enda vondere.

    Når dette skjer er det viktig å vite hva man kan si til seg selv som vil gjøre de vonde følelsene litt mindre vonde.

    Det kaller vi hjelpetanker. Derfor skal vi i dag lage noen selvsnakkregler for klassen for hva vi kan si til oss selv når vi skal gjøre noe vi gruer oss til.

    1. Gå i grupper på 3-4 elever

    2. Finn frem arket Selvsnakk 2

    3. Les opp en og en setning: hvilken hjelper mest når dere skal gjøre noe dere gruer dere til?

    4. Legg hjelpetanken som en nøkkelen i Skattekisten

    Lag gjerne en klasseplakat med alle de gode selvsnakk-setningene.

 

 

4. trinn

  • Den samme triggeren kan to mennesker reagerer helt forskjellig på. Du kan til og med reagere helt forskjellig på den samme triggeren!

    • Hvis du ikke fikk være med en gang, når ble det skikkelig dumt?

    • Når synes du ikke det gjorde noe?

    • Hva er forskjellen?

    • Hva hvis dere var to som ikke fikk være med: hvordan reagerte dere forskjellig?

  • Sinne kan være stor følelse som gjør at Den kloke blir helt borte i hodet.

    De vanligste måtene å bli sint på er:

    • at man spenner seg og blir stående helt stille

    • at man eksploderer

    • at man går vekk

    Hva pleier å skje med deg når du blir sint?

    Er det forskjell hvem du blir sint på?

    Hva liker du at en voksen gjør eller sier når du er sint?

  • Ta frem trøstekortene dere har jobbet med tidligere. Trøstekortene gjør det enklere for de voksne å gi deg trøst på den måten du trenger.

    I klassen

    1. De barna som vil leser opp hva de trenger (behov) når de kjenner en vond følelse.

    2. Læreren skriver på tavlen hver gang det kommer et nytt behov

    3. Kan dere finne noen ting mange av dere trenger når en vond følelse kommer? Her velger dere selv hvor mange behov dere vil ha.

    I grupper

    1. Del inn i grupper.

    2. Hver gruppe får et behov.

    3. Få ned behovet skriftlig på et ark. Bruk fantasien. Fargelegg, pynt.

    4. Lim behov-arkene på en stor plakat med overskrift: “Hva jeg trenger fra en voksen når jeg kjenner en vond følelse”

    5. Heng opp i klasserommet

    Bruk plakaten aktivt fremover. Kanskje vise på en skoleavslutning?

 

Du trenger:

 

Vi er her for deg

Vi ønsker å være din allierte.

Ring oss på 98646541
Send en epost

Fakta om hjernen

  • Negativ selvsnakk eller hemmetanker som vi kaller det for barna, er vanlig, men lite hjelpende. De styrker den vonde følelsen. Da er det godt for barn å lære å skille mellom hemmetanker og hjelpetanker, samt ha hjelpetanker i Skattekisten som kan hentes frem når det trengs.

  • Repeter gjerne for barna at tanker ikke er synlige for andre enn deg selv. Det er også ofte det vanskelig å vite hva man tenker, ja hva man sier til seg selv.

  • Selvsnakk. Hvordan vi snakker til oss selv er kjempeviktig for hvordan vi har det. Tankene våre er kjempesterke. Som dere vet er måten vi tenker om noe og om oss selv påvirker hva vi føler.

  • Kanskje dere er gode på å si ting til dere som får dere til å føle dere bra? Eller er det kanskje sånn at noen ganger så kommer det noe tanker snikende som ikke er så godt, og ikke hjelper deg så veldig.

 

Ressurser