Hei, alle!

Jeg har tenkt en stund på å restarte bloggen vår. Temaet psykisk helse og barn er noe som stadig får oppmerksomhet i mediene. Det får meg til å tenke mye på hvordan vi som samfunn kan forvalte den kunnskapen vi faktisk har om barn, psykisk helse og forebygging. Men også at vi må tørre å reflektere og stille spørsmål ved hvorfor ting er som de er, og hvordan de kan bli. Det er vel gjennom dialog og undring at også vi som ikke er psykologer, men lever våre liv midt i psykologien, kan dele, tenke, lære og vokse.

Her ønsker jeg å dele det jeg tenker på om barn og psykisk helse når jeg leser artikler i avisene, hører på podkaster, leser forskning, ser en serie eller leser en bok. Og så håper jeg at den åpenheten og nysgjerrigheten gjør at du også har lyst til å bli med i samtalen. Uansett om du har det faglige bakteppet, eller deler mest fra erfaringer.

Aller viktigst er at vi kan stille spørsmål uten å forvente ett hellig svar, at vi kan være usikre og sårbare når vi diskuterer, at vi kan kjenne at vi står sammen i å ønske det beste for våre barn, samtidig som vi vet at vi ikke trenger å være perfekte. Og ikke minst hjelpe hverandre med å finne den gode prosessen mot å bli bedre på å regulere våre egne følelser og dermed kan hjelpe barna å regulere sine. Alt mens vi aksepterer prosessens mange opp og nedturer.

Mine barn er perfekt uperfekte, jeg er i ferd med å kunne si det samme om meg selv. Det har vært en lang reise og jeg er slettes ikke ferdig. Jeg baler stadig med meg selv, følelsene og tankene mine. Men jeg har også mye større aksept for at jeg ikke alltid gjør og føler som jeg mener jeg bør.

I bunn av alt dette ligger min ambisjon for Hjernelæring: vi må dele den kunnskapen vi har om oss mennesker, hjernen, følelsene og verktøyene for å håndtere livet med barna på en måte som gir dem robusthet og evne til å skape et liv de trives i. Kunnskap og et språk om det som skjer inni oss og andre er kjernen for å kunne skape relasjonene som hjelper dem å trives og lære. Og det er vel det vi ønsker oss alle sammen.

Her kommer altså mitt første forsøk på å finne en form. Forklart i hjernefigurene: Speideren min (belønningssystemet) tenker at det blir superbra å nå ut til mange, at vi kan få til gode samtaler som hjelper oss videre. Vokteren min (flukt- og fryktsystemet) er dritredd for at dere skal synes det jeg driver med er teit, og aller mest er jeg nok redd for at dere skal kalle meg dum, stygg og feit. Den kloke (tenkehjernen) prøver å roe meg ned med å ta frem saklige erfaringer andre har hatt, jeg også. Alle disse ligger nå i Skattekisten (minnet) min, og jeg tvi(l)holder på dem og gjør meg klar for å trykke på “Publiser”. Puh.

Tanker jeg har gjort meg de siste ukene. Hva tenker du?

Uke 1, 2023

NRK: Bruker du skjerm for å roe ned barna?
Dette får meg til å tenke på alle oss som mener noe om hva andre bør gjøre (alle sammen?), og det får meg til å lure på hvordan forskning som dette kan få påvirke oss uten at vi får så dårlig samvittighet at vi ignorerer det forskningen ber oss om å ta hensyn til.

Nia Lapansi - yogaapp for barn
Jeg har lenge lurt på om det er en god ide å lære barna en enkel form for yoga. Men er også litt redd for at det fremdeles er for alternativt. Såvidt jeg vet vet finnes det ikke konklusjoner som sier at yoga faktisk hjelper mot mental sykdom, men at det kan hjelpe når man er i en av livets kalddusjer.

NRK: Slik får du sommerhjernen
Denne leste jeg med stor glede! Poenget for meg er tydelig: vi har mer å vinne på å finpusse sommerhjernen enn sommerkroppen. Kan man håpe at en velfungerende hjerne er “the new sexy”? Eller blir det bare nok en ting å “få til”?

Aftenposten: Mindfulness kan hjelpe mot ensomhet
Vi er jo bare nødt til å snakke mer om følelser, ikke sant? Spesielt bør vi være oppmerksom på hva vi lærer unge gutter om følelsene deres. Og da er jeg ofte innom at jeg er feil person til å si dette høyt - burde ikke en mann si det?

Aftenposten: Jakten på familiefaren
Jeg klarer ikke fri meg for tanken på større åpenhet rundt hvilket ansvar hver og en har for andre rundt oss, også dem som er langt unna, kunne hjulpet denne familiefaren å ta bedre valg for seg selv og dermed påvirke positivt. Istedetfor å ta valg som bidrar til at det syke i samfunnet vårt får mer plass. Sånt som dette aner jeg ikke hva jeg skal gjøre med. Jeg tror på det gode i alle, men dette tester mine grenser for forståelse.

NRK: En hyllest til naboene
Det slår meg hvor enkelt det er å snu seg andre veien, fordi vi ikke ønsker å ta feil og stå i det ubehaget det er å påpeke noe som bør justeres hos andre mennesker. Det er supervanskelig å bry seg. Istedet går det så altfor langt, for altfor mange. Jeg skal øve meg på å tørre, litt og litt.

Uke 2, 2023
Aftenposten: Hentetjenesten
Hva ville skjedd om sårbare unge hadde et språk å snakke om slike ting som hentetjenesten? Hva om vi voksne hadde vært modigere og turt å ta praten om de delene av samfunnet vårt som vi ser, vet kan være shady og som vi bortforklarer. Det hadde jo blitt enklere å være et sårbart barn?

Aftenposten: jeg er så lei av pratet
Dette med råd er vanskelig. Vi gir dem gjerne, men vil helst ikke ha dem. Det er vel derfor jeg ønsker meg en åpen samtale om alle disse tingene, så det blir mindre vanskelig å innse at vi alle kan bli bedre og at det ikke betyr at vi er dårlige nå. Så klarer vi voksne oftere å ta grep når vi vet det må til, selvom det kan bety at vi ikke er perfekte slik vi håpet.

Humour me: why we laugh and what counts as funny - Apple podcast
All in the mind av ABC er en av mine favoritter innen podkastverdenen. Det finnes utrolig mye spennende å lære om og denne om humor var superfin. God lytting!

Kompani Lauritzen
Har sett på Kompani Lauritzen med barna i det siste og det er god trening i å ikke gi seg, gitt. Det er noe vi mangler i dagens samfunn: er det motivasjon til å ikke gi seg, robusthet i møte med det som er vanskelig?

En privat samtale om gutter som sliter
En ting som slo meg da en kompis startet samtalen om gutter som sliter er at vi bør tørre å se på utfordringene kjønnsbasert. Det er vel ikke så populært, kanskje. Men siden gutter og jenter strever på forskjellige måter, så er det vel verdt å forstå kjønnsforskjellene for å finne ut hva vi kan hjelpe både gutter og jenter med, så de trives i livene sine, trass i at det skjer vanskelige ting. Her er det mye å grave i.

Her er flere kommentarer jeg la merke til:
NRK: Å tråkke på riktig brems
NRK: Feil spesialundervisning
NRK: Psykisk helse som eget fag i skolen
Aftenposten: Gunhild Stordalen provoserer