Titt og ofte roper barnets følelser høyt. Da er barnet uregulert og tenkehjernen, Den kloke, er koblet ut. På fagspråket sier vi at barnet er emosjonsstyrt. Da trenger barnet god voksenhjelp for å kunne klare å roe ned og dempe følelsene slik at de blir passe store. I forrige blogginnlegg lærte du om hvorfor nøkkelen til å hjelpe barna med denne reguleringen først og fremst ligger i din evne til å regulere deg selv. Vi klarer ikke hjelpe barna hvis våre egne følelser roper for høyt. I tillegg mister vi evnen til på kunne se bak barnets atferd.

Barn er som regel mer og oftere uregulert enn oss voksne fordi hjernen deres er i utvikling. Som lærer og forelder kan du sikkert peke ut situasjoner hvor barn ofte blir uregulert. Dette dreier seg gjerne om overgangssitusjoner som overgang fra undervisning til pause, påkledning (overgangen mellom ute og inne), arbeid i gruppe/alene og når det dere jobber med krever konsentrasjon over tid. Det samme skjer når det oppstår sosiale konflikter eller når barnet opplever å ikke mestre. Når et barn er uregulert vil det kunne komme til utrykk på ulike måter. Hos enkelte barn er det lett å få øye på, mens hos andre er reaksjonen i større grad skjult, for eksempel hos det stille og tilbaketrukne barnet.

Barn er ulike og har ulik terskel for hva som gjør dem uregulerte og hvor lett de blir det. Dette har blant annet med toleransevinduet i den tredelte hjernen å gjøre. Du har sikkert lagt merke til at barna trenger ulik hjelp for å bli regulert. At barn får den nødvendige hjelpen til å klare å regulere følelsene sine er selve kjernen i god psykisk helse. Det betyr at du må bli kjent med det enkeltes barns behov. Det er ikke så komplisert som det høres ut som, du kan bruke mange av de samme teknikkene for å avdekke behovet gjennom praksis.

Hva kan du så gjøre når et barn er uregulert? Du kan begynne med et par du liker lyden av og øve deg på disse. Her har du mange god tips som du litt etter litt kan finne din egen form på.

Når det skjer noe

Steg 1: reguler deg selv og vær nysgjerrig

1. Alltid reguler deg selv så godt du kan.

   • Vit hva som fungerer for deg i en situasjon du er uregulert.

   • Trenger du en pause, en klem, å puste dypt, tenke på noe annet, høre på musikk?

   • Det er ikke alltid det er rom for å gjøre det du har mest behov for, men bare å vite det og tenke på det hjelper hjernen til å finne roen

2. Vekk din indre nysgjerrigper og forsøk å forstå hva som ligger bak barnets atferd.

   • Still små og enkle spørsmål for å avdekke hva som har skjedd og hvordan barnet har det

   • Hold nødvendig avstand hvis barnet er sint, følelser kan eskalere dersom man kommer for tett på.

   • Husk at når barnet er uregulert har tenkehjernen (Den kloke) koblet ut.

3. Still deg selv spørsmål om hva du vet som kan forklare noe av atferden.

Steg 2: koble deg opp mot barnet

1. Anerkjenn barnets følelser og kommenter hva du observerer på en ikke-dømmende måte. Unngå å fikse, å komme med en løsning.

   • En måte er å si: nå ser det ut som om det skjer noe med deg som ikke er godt, kan du fortelle meg hva som skjer inni deg?

   • Eller: nå synes jeg du ser lei deg/sint/oppgitt ut, stemmer det?

   • Usj, vil du ha en klem/en pause? Jeg ser du er litt satt ut

   • Unngå moralisme og fordeling av skyld

2. Reguler ved å bruke kroppen

   • Det kan hjelpe å bevege store muskelgrupper for eksempel det å gå, løpe en tur rundt huset, gjøre knebøy. Slike sansemotoriske reguleringteknikker kan fungere når barnet er lettere frustrert eller synes distansert/dagdrømmende.

   • Hvis dere har øvd på å bruke Tankepauser, dype pust i magen, så kan du minne barnet på å gjøre dette, gjør det gjerne sammen med barnet

   • Er barnet i ferd med å komme i kontakt med Den kloke kan man gjerne drikke et glass kaldt vann for å roe ned ytterligere.

3. Ta over noe av styringen uten å frata barnet kontroll.

   • Skap derfor forutsigbarhet ved å fortelle barnet hva du kommer til å gjøre for eksempel: nå kommer jeg til å be deg om å reise deg opp, nå kommer jeg til å legge en hånd på deg, nå skal vi straks gå inn i klasserommet. Det kan være godt at du styrer.

Driv forebyggende arbeid - hele tiden

God klasseledelse vil kunne være regulerende i seg selv. Innsatsen du gjør for å skape et godt klassemiljø vil du få tilbake mange ganger gjennom regulerte barn som skaper mindre uro, har gode relasjoner og økt evne til fokus og å lære.

1. Vis at du er en lærer for alle.

   • Tydelighet skaper forutsigbarhet og trygghet. Anerkjenn følelsen, men sett ord på og grenser for uønsket atferd. Si for eksempel. “Min oppgave er at alle føler seg trygge og trives. Jeg må derfor også si ifra til dere nå jeg hører ord og uttrykk som skaper utrygghet hos noen. Dere er gode barn, jeg liker dere.

   • Når det skjer noe er det fint å si: dere har lov til å være lei dere og sinte, men nå skal vi øve på en annen måte å uttrykke dette på. Vi skal sammen øve på en Plan B! Spør om barna har noen egne forslag til Plan B.

2. Husk at tenkehjernen må være på

   • For at tenkehjernen, Den kloke, skal klare å koble seg på er barnet avhengig av trygghet, anerkjennelse og å bli likt. Når barnet er uregulert er det en måte å kommunisere at trykket på innsiden blir for stort og det trenger hjelp til å kjenne trygghet igjen.

3. Vær emosjonsveiledende og ikke emosjonsunnvikende.

   • Emosjonsveiledende: ser barnets emosjonsuttrykk som en mulighet for intimitet og læring, hjelper barnet til å eksplisitt navngi sine emosjoner, viser empati, bekrefter barnets emosjoner og hjelper barnet med problemløsning om det skulle være nødvendig.

   • Emosjonsunnvikende: en tendens til å overse, avspore eller fornekte emosjoner

4. Kjenn ditt eget aktiveringsbaromenter.

   • Vit hva og hvem som trigger deg

   • Forstå opptakten og stans de store følelsene FØR tenkehjernen kobles ut, og sørg for at du gjør det som skal til for å regulere. Noen ganger holder det å tenke på det du pleier å gjøre, dette gir nemlig hjernen et lite dytt i riktig retning. Det er først når vi er i balanse at vi evnen å se oss selv utenifra og barnet innenifra.

5. Hjelp barna å øve seg når det skjer noe

   • Ved å bli tilbudt slik støtte vil barnet i tiltagende grad lære å regulere seg selv.

God Hjernelæring!

Hjelp oss å hjelpe

Lik oss veldig gjerne på Facebook eller LinkedIn. Da får du enklere tak på tipsene vi legger ut og vi får hjelp til å spre det gode ord. To fluer i ett smekk!

Eller du kan få tipsene i innboksen din om du melder deg på mailinglisten vår