I Hjernelæring lærer vi bort at Skattkisten lagrer alt vi gjør, lærer og tenker. Det er fra Skattkisten vi kan hente frem kunnskap eller minner. Det vi henter frem oftest, er lettest å hente frem. Skattkisten er uendelig, noe som betyr at vi kan lære det meste om vi øver oss over tid og ikke gir oss. Når vi snakker om Skattkisten, er det naturlig å tenke at denne representerer langtidshukommelsen vår, altså der vi lagrer minner, kunnskap og erfaringer. Men hvordan fungerer egentlig Skattkisten? Hvordan kommer egentlig ting vi lærer oss til Skattkisten? Hva er det egentlig som skjer i hodet? Det kan være smart som lærer å kjenne litt til hvordan langtidshukommelsen vår er bygd opp og hvordan den fungerer.

Når vi snakker om hukommelsen vår snakker vi ikke om én ting. Det er heller ikke sånn at hukommelsen vår sitter ett sted i hjernen vår. Hukommelse er en prosess og er avhengig av flere hjernestrukturer. Hjernen vår kan ta inn mye informasjon, men som vi har snakket om i tidligere blogginnlegg er det av stor betydning hva vi gjør med informasjonen for om informasjonen forsvinner eller blir værende.

Vi blir presentert for mange stimuli hver eneste dag. Noe velger vi bort og andre ting blir vi oppmerksomme på, tar inn, bearbeider og lagrer. Vi skal i dag se litt nærmere på lagtidshukommelsen, eller Skattkisten som vi kaller den hos oss.

I hukommelsen vår lagrer vi både bevisst og ubevisst informasjon, kunnskap og ikke minst minner. Lagring av minner er avgjørende for vår utvikling og ikke minst overlevelse. Har vi gjort oss en dårlig erfaring vil hjernen vår raskt minne oss på at vi skal forsøke å unngå en slik erfaring igjen. Og i vet at hendelser hvor vi har vært aktivert emosjonelt lagrer seg raskere enn andre nøytrale hendelser. Det betyr at hvis vi er positivt aktivert når vi har lært noe så vil den lagre seg raskere OG vi forbinder det vi har lært med noe bra. Å appellere til barnas positive følelser og assosiasjoner, som engasjement, nysgjerrighet, mestring og glede, ved innlæring er derfor en stor fordel.

Langtidshukommelsen utgjør den delen av hukommelsen vår som har uendelig med kapasitet. Vi skiller her ofte mellom to ulike typer av hukommelse som lagrer ulike ting.

Den eksplisitte delen av hukommelsen handler om informasjon som vi bevisst kan gjenkalle og fortelle om. Denne delen av hukommelsen består av en semantisk del og en episodisk del. Den sistnevnte delen, den episodiske er der hvor langtidsminner om spesifikke hendelser, for eksempel hva du gjorde i går eller andre personlige opplevelser, blir lagret. Semantisk hukommelse er der hvor generell kunnskap generell kunnskap som fakta lagres. Det er denne delen av hukommelsen vår som hjelper oss til å huske når noen har bursdag eller hovedstaden i et land. Den episodiske delen av hukommelsen tar lengre tid å utvikle for barn, dermed vil det kunne ta tid før barn kan fortelle og språkliggjøre en hendelse eller et minne de har opplevd. Hvor langt tilbake i tid vi kan huske er også omdiskutert. Det pekes på at gjennomsnittsalderen for hvor tidlig vi kan huske et minne er 3,5 år. Noen kan huske tidligere minner, og andre husker ikke minner fra før i syv-åtteårsalderen.

Den implisitte hukommelsen vår lagrer ubevisste, automatiserte handlinger som å kjøre bil eller å sykle. Det innebærer at det går på automatikk og at vi ikke bruker særlig mye kapasitet når vi f.eks. kjører bil. Andre ting som tilhører den implisitte delen av hukommelsen vår er emosjonelle minner. Enkelte av minnene kan vi omgjøre til den eksplisitte delen vær ved å språkliggjøre et minne, mens flere av minnene er kontekstavhengige og vi trenger såkalte “triggere” for å bli minnet om dem. “Triggere” kan være en lyd, lukt, stemmer eller et sted vi kommer til som vi ikke har vært på lenge. Vi har alle opplevd at vi har hørt en sang eller kjent en lukt og fått opp et minne som vi har fra langt tilbake. Fordi denne delen av hukommelsen er implisitt (altså ubevisst) reagerer vi ofte med automatikk og med assosiasjoner slik minnet ble lagret, også når det blir gjenkalt.

Når vi snakker om langtidshukommelsen og Skattkisten så er kanskje det viktigste i skolesammenheng å vite at Skattkisten kan lære uendelig mye og at når vi skal lære bort noe må vi jobbe for å lagre gode assosiasjoner til stoffet som læres bort. Da blir det enklere for barna å hente frem informasjonen igjen, når den er koblet til følelser.

Jobb med barna

Skattekisten er stor og har plass til mange ting. Mange ting er i Skattkisten uten at du tenker på det. Og enkelte ting som er i Skattkisten vet du ikke engang om. Når du ser noe, lukter eller hører noe, kan minnet om noe som skjedde dukke opp i bevisstheten din, altså i tankene dine, og du har hentet noe opp fra Skattkisten. Nå skal vi se om vi kan hente et minne fra Skattkistene våre.

• Ta med en appelsin

• Skjær opp i appelsinbåter og del ut.

• La barna lukte på appelsinbåtene.

• Har de et minne som dukker opp når de kjenner lukten og som de vil fortelle om?

• For de eldste: Hvordan kan vi bruke dette til å huske mer av det vi lærer?

Ta gjerne med andre lukter inn i klasserommet. Kan du bruke røkelse? Et krydder? Lukten av kakao? Hva med lyder, feks lyden av regn? Lyden av bølgeskvulp og måkeskrik? Hvilke minner dukker opp nå?

God hjernelæring!

Hva med deg?

Vær oppmerksom på hvordan minner dukker opp et par dager, gjerne lenger. Du vil oppdage at tanker som kommer fra ingensteder ble trigget av noe utenfor deg, gjerne en lukt, en lyd eller en følelse. Etterhvert kan du nok merke hvilke minner som dukker opp med hvilke triggere. Du kan også provosere frem henting av minner - sett på musikk du hørte på i ungdomstiden og se hvilke minner som dukker opp.

Hjelp oss å hjelpe

Lik oss veldig gjerne på Facebook eller LinkedIn. Da får du enklere tak på tipsene vi legger ut og vi får hjelp til å spre det gode ord. To fluer i ett smekk!

Eller du kan få tipsene i innboksen din om du melder deg på mailinglisten vår